Dusje i en balje?!

NB. Kan inneholde spor av matematikk.

Vi skal snart komme med en oppsummering av erfaringene våre så langt, men først kommer her en liten epistel ang. baljedusjinga. Vi har også fått spørsmål om hvorfor vi har gjort dette.

Den viktigste grunnen var enkelt og greit å bli bevisst vannforbruket vårt når vi dusjer. Foruten strøm til oppvarming og matlaging, er jo varmtvann en viktig kilde til strømforbruk. Vi har ikke målt nøyaktig, men omlag 20 liter burde ikke være langt unna fasiten.

I en ellers kald leilighet (vi satte ned innetemperaturen til 18-19 grader Celsius) fant vi dessuten ut at det var deilig å dusje med føttene dekt av varmt vann.

Å ha varmt såpevann stående i en balje kan også få andre bruksområder som f.eks når man har sølt olje eller fet saus på en bukse og trenger å legge den i varmt såpevann fort, eller man skal vaske litt gulv. Slik bruk fordrer jo selvfølgelig at det ikke er dusjvannet etter at vi hadde tråkket kubæsj og halm for å lage kumøkk-sement, men det gjør vi tross alt ikke hver dag…

Vi kom også på etterhvert at det jo er energi – og penger – å spare på å la det varme vannet avkjøle seg i baljen framfor å «fyre for rottene» ved skylle det rett ned i kloakken. Dette inspirerte meg til å finne frem gamle realfagsbøker, og ta et lite dykk inn i varmekapasitetens verden. Prøv gjerne å henge med, det blir ikke veldig avansert. Det er tross alt ikke atomfysikk (eller hva vi nå på norsk  bruker som ekvivalent til det engelske «rocket science». Noen som vet?). Det er termisk fysikk 😉

Vann har en såkalt spesifikk varmekapasitet på 4,18 J/Kg. (NB: stor K betyr kelvin, ikke kilo!) Dette betyr at for å varme opp ett gram vann én grad kelvin (som forøvrig er akkurat like mye som én grad celsius), trengs det 4,18 joule energi. Om vi snur på det får vi at hvis ett gram vann avkjøles én grad, avgir vannet 4,18 joule. På generell form gir det formelen Q=c∙m∙∆T (Q er tilført eller avgitt varme målt i joule, c er varmekapasiteten målt i J/Kg, m er masse målt i gram, og ∆T er endring i temperatur.

I vårt tilfelle hadde vi for hver dusj vi hadde utført, ca. 20 liter vann (= 20000 g), og vi antar at det hadde en temperatur på ca. 40 grader. Dette avkjøles til romtemperaturen på 19 grader, altså en endring på 21 grader. Vi kan så enkelt regne ut hvor mye energi varmet avgir til rommet, og dermed hvor mye energi vi sparer på oppvarming:

Q=c∙m∙∆T

Q = 4,18 J/Kg * 20000 g * 21 K = 1755600 J

Når vi snakker om strømforbruk, pleier vi ikke bruke enheten joule, men heller kilowatttimer (kWh). Én joule = ett wattsekund. Deler man på 3600 får man en watt-time, og deler man på ytterligere 1000 får man kWh:

Q = 1755600 J/(3600000 kWh/J) = 0,488 kWh

Så mye, eller eventuelt lite, energi sparer vi på å la dusjvannet avkjøle seg i rommet. Hos oss er nå strømprisen 33,32 øre per kWh. Dette gir at vi sparer 0,488 kWh * 33,32 øre/kWh = 16,25 øre hver gang vi lar dusjvannet avkjøles i rommet kontra å slippe det rett ned i sluket. Ikke akkurat svimlende pengesummer… Men alle monner drar, og med mange dusjer i løpet av et år blir det da litt. Dessuten ga baljedusjinga meg en fin anledning til å kose meg med litt fysikk.

5 thoughts on “Dusje i en balje?!

  1. men… kan det være at fukt fra fordampningen av dette vannet over tid vil gjøre skade på veggene på badet? Den totale fuktbelastningen må nødvendigvis bli større slik at i alle fall den økonomiske besparelsen i kWh raskt går med i rehabilitering av badet ved fuktskade?

    • På et dårlig bad kan nok dette hende, ja. Men et baderom skal jo være bygget for å tåle fukt, både med tanke på ventilasjon og kvalitet på tak, gulv og vegger. Så kunne det jo også vært interessant å se på hvor mye fukt som faktisk fordamper fra avkjølende dusjvann i en balje, og ev. hvor mye det utjør sammenlignet med fordampinga som foregår mens selve dusjingen pågår (som jeg tror vil være mye større).

  2. Antar man bare kan slippe unna med denne taktikken om vinteren? Om sommeren er det vel ofte ikke noen rom som trenger varmen, så kalddusjen er da det eneste miljøvennlige alternativet.

    • En mer strømlinjeformet måte å gjøre dette på er å varmeveksle gråvann mot kaldvann på vei til varmtvannsberederen. Da får du gjennvunnet varmen fra både dusj, vask, vaskemaskin, oppvaskmaskin, etc. Tror det finnes kommersielt tilgjengelige løsninger på dette.

      • Ja, det hadde vore ein kjempefin måte å gjere dette på! Det er jo ekstreme mengder gråvatn som går til spille. Diverre trur eg ikkje SIT kjem til å legge om systemet med det fyrste. Men på vårt framtidige småbruk skal vi sjølvsagt legge til rette!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s