Kjøttgreiene

IMG_6052

Her er et enkelt tips for å vri forbruket i en mer miljøvennlig retning. Det kan være ganske effektivt òg, men det kommer selvfølgelig an på i hvilken grad man følger rådet:

Spis mindre kjøtt

Vegetarianisme er nok det aller beste, og all ære til alle som tar skrittet helt ut, men jeg kommer nok ikke til å gå så langt, noe jeg kommer tilbake til.

Noe av hovedgrunnen er at veien fra jord til munn er mye mer effektiv ved plantekost enn ved kjøtt. På grunn av dyrenes energiforbruk, trengs det rundt regnet ti ganger så stort areal for å få frem ett kg kjøtt
som ett kg plantekost. Mange husker kanskje næringspyramiden fra naturfagen: 90% av energien går tapt for hvert trinn i en næringskjede (Et tenkt scenario: Hadde vi spist ulv, ville vi trengt et 10 ganger så stort areal for å produsere ett kg ulvekjøtt som ett kg sauekjøtt, og altså 100 ganger så stort areal som for ett kg plantekost.næringspyramide

All den tid man har nok dyrkbar jord til rådighet er ikke det ovennevnte så viktig, men verden trenger stadig mer mat, og vi får stadig mindre dyrkbar jord – både i Norge og verden, så dette er altså svært viktig. Legg til at dyrkbar jord i praksis er en ikke-fornybar ressurs, så har man forklaringen på hvorfro jordvern er viktig, men det er en annen sak.

I tillegg kommer energiforbruket i kjøttproduksjonen: Fordi det er et ledd til mellom jord og munn, går det med mer energi (til traktorkjøring, transport, husdyrholdsrelaterte maskiner, etc.). I dag inkluderer dette blant annet frakt av fôr på kryss og tvers av hele verden.

Et argument som ofte dukker opp er også at drøvtyggerne (sau og ku) promper masse metan, og derfor truer klimaet. Én ting er at det ikke er promp, men rap som er metankilden. Promp er jo morsommere enn rap, så det selger kanskje bedre i media. Men selv om dét er feil, er metanen likefullt der. En annen ting er at dette er naturlig metanproduksjon som man finner hos alle drøvtyggere – tamme som ville. Det store drivhusgassproblemet er all drivhusgassen som blir tilført utenom den naturlige karbonsyklusen, nemlig fra fossile brensler (og avskoging, torvbrenning, og annet som innebærer tømming av karbonlager). Men metanen er likevel et problem, fordi metan har en 22 ganger så stor effekt på drivhuseffekten som CO2. Og verdens populasjon av drøvtyggende husdyr har blitt voldsom stor – kjøttforbruket per innbygger går stadig opp i hele verden. I Norge var det i gjennomsnitt 37,5 kg per innbygger i 1955, 54,1 kg i 1989, og i dag ca. 80 kg.kjøtt

Jeg er selv glad i kjøtt, og mener husdyrhold og kjøttmat er naturlige deler av menneskenes liv. Men det er ikke tvil om at man likevel kan gjøre lurt i å begrense kjøttkonsumet. Og man kan komme langt uten å slutte helt. Ett enkelt triks er å ganske enkelt kutte ned på kjøttandelen i kjøttmåltidene: Mer grønsaker og mindre kjøtt i tacoen, spaghettien, på pizzaen, osv. Slik kan man fort kutte ned mer på kjøttforbruket enn ved å ha en kjøttfri dag. En kjøttfri dag er likevel ikke dumt, for da kan man venne seg til at vegetarmiddager er godt, og lære seg noen gode oppskrifter. Så kan man kanskje utvide med flere kjøttfrie dager etterhvert. Selv har vi nå stort sett én til to kjøttmiddager i uka, i tillegg til at vi spiser kjøttpålegg.

Hva slags kjøtt er så best for miljøet? Dette spørsmålet er vanskelig, og forskjellige folk har forskjellige svar – eller de vektlegger ulike aspekt. Som nevnt er drøvtyggere som ku og sau metanfabrikker, mens f.eks. gris og fugler ikke er det. Gris og fugl bruker også en større del av energien i fôret til å vokse – altså blir ikke forskjellen mellom nivåene i næringspyramiden så stor. Men store deler av Norge egner seg dårlig for å dyrke annet enn gress. Og hvem nyttegjør seg gresset best? Jo, drøvtyggerne, som atpåtil kan sendes ut i skogen eller opp på fjellet og kan slik utnytte ressurser som eller ville vært ubrukelige som menneskemat. Gris og fugl, derimot, blir stort sett fôra opp på kraftfôr, som i stor grad kunne vært brukt direkte som menneskemat, og dessuten er mye av kraftfôret basert på soya importert fra Brasil eller USA.

Alt dette gjør det komplisert å være en etisk og miljøvennlig bevisst forbruker i kjøttdisken (og jeg har ikke nevnt dyrevelferd…). Men jeg tør påstå – selv om kraftfôrbruken og -importen dessverre stadig øker – at vanlig norsk saue- og storfekjøtt faktisk er langt på vei økologisk sammenlignet med mange steder i verden, og at det i større grad er basert på god utnytting av lokale ressurser i innmark og utmark, og dermed nødvendig for å holde matproduksjonen oppe i Norge.

Det enkleste rådet til deg i kjøttdisken blir likevel: Kjøp mindre kjøtt.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s